Mike Andersen er Danmarks største bluesartist. Han har de siste 10 år gitt ut kritikerroste album og turnert over hele Europa med sitt soul- og bluesband. I 2010 fikk han strålende kritikker for albumet “Echoes”.
Mike Andersen ble utnevnt til «Årets Danske Bluesnavn» i 2003 og Mike Andersen Band fikk prisen som «Beste Nye Artist» i Frankrike i 2005.
Dette er eminente musikere og lekker blusa soul på sitt aller beste som nå kommer til Svalbard under Dark Season Blues.
Mike Andersen Band Official Website
Mike Andersen Band YouTube Channel
Mike Andersen Band:
Mike Andersen – vocal / guitar
Claus Sand – keys
Mikkel Fisker – bass
Jens Kristian Dam – drums
Rasmus Boegelund – trumpet
Morten Elbek – sax
Plateanmeldelse av ”Echoes”, Mike Andersen Band
Anmelder: Johnny Andreassen, for BluesNews
Karakter 8/10
En smyger av et groovy soul/blues/r&b-album
Det drypper av soul, står det i presseskrivet som følger med danske Mike Andersen Bands nye skive Echoes. Sammen med det amerikanske lydgeniet Russell Elevado, en analogpurist som avskyr digital lydbehandling og jobber etter gamle prinsipper, har Mike Andersen og hans seksmanns-band laget en smyger av et groovy soul/blues/r&b-album etter samme hjerte som Noora Noor arbeider.
Russell Elevado er kjent bak produksjoner til stjerner som Alicia Keys, D’Angelo, Common, Nikka Costa, Erykah Badu og annen meningsløs dyrt produsert hitlistemusikk. Men han har også jobbet med det kredible hiphop/soul-kollektivet The Roots og soullegenden Al Green, og på Echoes har han gitt Mike Andersen Band den lyden Boz Scaggs hadde på sine plater på 70-tallet. Lyden som vanligvis er forbeholdt de store stjernene.
Nå har Mike Andersen Band varmet opp for B.B. King tre ganger rundt om i Europa så noen nykommere er dette ikke. Dansk r&b-musikk har ikke noe langt rulleblad for mitt vedkommende, men den sjelen Mike og hans band legger for dagen er dypfølt og ekte så det holder for meg. Som Knut Reiersrud og Sven Zetterberg for deres r&b og blues-skiver. At Mike Andersen Band skal ha fått noen negative tilbakemeldinger for at de ikke er purister nok i sin blues skjønner jeg ikke. PÅ en låt som ”Evil” er det groovy r&b/blues i samme ekspansive terreng som vår egen Knut Reiersrud. Å ikke kjenne grooven og vibbene i denne musikken er for meg umulig og uforståelig.
Først kom den klassiske bluesen (B.B. King) så kom soulfølelsen (Al Green) inn i Mike Andersens musikalske liv som startet med debutalbumet My Love For The Blues i 2002. Begge deler spiller en stor rolle i uttrykket på et moderne blått brygg som passer godt i det solen akkurat rinner ned i havet. Grooven er viktig her, liksom elementer fra blåsere i en fusion-inspirert rekke, en suggererende miks av soul, r&b og endog gospel inn i et moderne uttrykk av B.B. King-fundert blues. Å høre platas siste låt ”Restless to the bone” er som å høre en klassisk B.B. King soul/blues-ballade fra 50-tallet. Nydelig utført!
Det er en generelt veldig god følelse på denne plata selv om Mike Andersen Band ikke har hitemnene som Noora Nora får frem. Dette er moderne soul/blues. Et uttrykk av 2010 som ikke kan gå feil med masse sjel, nerve og fint spill på hver eneste låt. Følelsen av Boz Scaggs slipper aldri helt taket, eller en mer fusion/europeisk utgave av Delbert McClinton. Et album med den gode albumfølelsen fra tidlig 70-tall liksom hans store forbilder Donny Hathaway. Et album å mikse drinker til, å drikke dem til, å sovne til.
Lionel Richie ville gitt den ene nyren sin for en r&b/soul-låt som ”Woman’s gotta have it”. Ikke min favoritt men sterkt levert. Den blå balladen ”Over you” er så Boz Scaggs som det er mulig å komme, og Delbert McClinton vil nok digge både åpningssporet ”Still carry a torch” og ”More of you”. Min favoritt? Vel gospel/soul-hybriden ”Games” med duvende komp og Joe Cocker-hylet mot slutten er uimotståelig. Likeså nevnte Knut Reiersrud-assosiasjon ”Evil” der også Bo Diddley og Dr John sitter fornøyd på sidelinja. Tviler du fortsatt på at dette er en bra plate da er du ikke bare vanskelig å overbevise. Da er du rett og slett vrang!
