Longyearbyen er den største bosetningen på Svalbard og er norsk administrasjonssenter. De andre bosetningene er Barentsburg, Sveagruva, Ny-Ålesund, Hornsund og de to meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya. I tillegg ligger fire fangststasjoner spredt rundt på Spitsbergen.
Longyearbyen
Longyearbyen ligger på 78ºN og er et moderne familiesamfunn. Her finnes både skole, barnehager, universitetssenter, lokalavis, butikker, restauranter, sykehus og kirke. Kulturlivet er aktivt og variert. Bosetningen ble grunnlagt av amerikaneren John Munroe Longyear i 1906, og i dag er det ca 2 000 innbyggere i Longyearbyen. De aller fleste er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert.
Barentsburg
Gruvesamfunnet Barentsburg ligger ca 40 kilometer i luftlinje sørvest for Longyearbyen og er den nest største bosetningen på Svalbard. Det russiske, statseide gruveselskapet Trust Arktikugol eier og driver kullgruven og samfunnet, og den årlige kullproduksjopnen ligger på ca 160.000 tonn. Selve kullgruven ligger midt i Barentsburg, nærmere 500 meter nede i bakken. Bosetningen hadde på det meste ca 1.500 innbyggere, men fra 1990-tallet har innbyggertallet sunket. I dag bor det i underkant av 500 personer i Barentsburg (mars 2007) – også en del barn. Noe over halvparten av befolkningen kommer fra Ukraina, mens resten i hovedsak er fra Russland.
Barentsburg har eget kullkraftverk, sykehus, hotell, skole, barnehage og kultur- og idrettsbygg. Samfunnet får forsyninger med båt fra Murmansk noen ganger i året. Russlands konsulat på Svalbard ligger i Barentsburg, og Det Russiske Vitenskapsakademi har et forskningssenter der. Trust Arktikugol kjøpte gruveanlegget i Barentsburg av det nederlandske selskapet Nederlandsche Spitsbergen Companie 1932.
Pyramiden (nedlagt)
Pyramiden var den andre russiske gruvebyen på Svalbard og ligger i Billefjorden. Her bodde det på det meste 1.000 personer. I fjellet Pyramiden er det store kullforekomster, men utvinningen var vanskelig pga. store forkastninger i berget. Driften i Pyramiden ble avviklet i 1998. Stedet står i dag folketomt.
Ny-Ålesund
Ny-Ålesund er verdens nordligste permanente bosetning og ligger i Kongsfjorden på nordvestkysten av Spitsbergen. Ny-Ålesund er hovedsenter for norsk og utenlandsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. I tillegg til Norge, har en rekke nasjoner etablert permanente forskningsstasjoner på stedet, blant annet Tyskland, England, Italia, Japan og Kina. Enda flere nasjoner er involvert i ulike forskningsprosjekt.
Statsaksjeselskapet Kings Bay A/S eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og driver infrastrukturen. Det bor om lag 25 personer permanent i bosetningen, men i sommersesongen øker befolkningen til det mangedobbelte.
Sveagruva
Sveagruva ligger ca 60 kilometer sørøst for Longyearbyen, innerst i Van Mijenfjorden. Det er svært få som bor fast i Svea, men om lag 240 personer ukependler dit på jobb fra Longyearbyen. Svea Nord, som er Store Norske Spitsbergen Grubekompani sin hovedgruve, ligger fem kilometer fra bosetningen med inngang fra Høganesbreen. I 2004 ble det produsert i underkant av tre millioner tonn kull i Svea Nord.
Hornsund
I Hornsund, sør på Spitsbergen, ligger en polsk forskningsstasjon. Der drives det blant annet forskning innen seismologi, meteorologi, biologi og glasiologi. Stasjonen er bemannet av 10-12 personer.
Hopen
Øya Hopen ligger ca 300 kilometer sørøst for Longyearbyen, ute i Barentshavet. Der driver Vervarslinga for Nord-Norge en meteorologisk stasjon som er bemannet av fire personer.
Bjørnøya
På Bjørnøya, om lag midtveis mellom Spitsbergen og fastlandet, driver Vervarslinga for Nord-Norge en meteorologisk stasjon. Stasjonen har en bemanning på om lag 10 personer.
Fangststasjonene
I dag bor det fangstfolk på fire stasjoner på Svalbard. Disse er Akseløya i van Mijenfjorden, Kapp Wijk i Isfjorden, Austfjordneset i Wijdefjorden og Mushamna i Woodfjorden. De to første stasjonene eies privat, mens Sysselmannen låner ut de to siste på årsbasis.
Kommunikasjon
Det er ingen veiforbindelse mellom bosetningene på Svalbard. Sveagruva og Ny-Ålesund har kortbaneflyplass, og derfra går det fly til og fra Longyearbyen flere ganger i uken. I Barentsburg har det russiske gruveselskapet en egen helikopterbase på Heerodden, der det for tiden er ett operativt helikopter. Mellom bosetningene på Spitsbergen er det mulig å ferdes med båt om sommeren og med snøscooter om vinteren.
Kilde: Sysselmannen
