Dark Season Blues 2026 fyller på med Grammy-vinnende Mike Farris i fullt bandformat, gitarfenomenet Laura Chavez, rå delta- og Mississippi-blues fra Big Creek Slim & Kent Erik Thorvaldsen og svensk rock’n’roll-comeback med Slaptones.
Mike Farris & The Fortunate Few (US)
Mike Farris har allerede blitt en Svalbard-venn etter sterke konserter under Dark Season Blues, både med band og som soloartist. I 2026 kommer han tilbake med fullt band. Med bakgrunn fra Screamin’ Cheetah Wheelies, Double Trouble og en solokarriere preget av blues, soul, gospel, R&B og sørstatsrock, er Farris en vokalist av de sjeldne. Grammy-vinneren kommer med ferskt materiale fra kritikerroste The Sound of Muscle Shoals.
Laura Chavez (US)
Laura Chavez er gitaristen alle vil ha i bandet sitt – og nå kommer hun til Dark Season Blues som bandleder. Publikum har tidligere opplevd henne på Svalbard med Nikki Hill og Vanessa Collier, men denne gangen står hun i front med eget band. I 2023 ble hun første kvinne til å vinne prisen som beste gitarist under Blues Music Awards i Memphis. Debutalbumet My Voice viser hvorfor: Laura trenger ikke ord, gitaren er stemmen hennes.
Big Creek Slim & Kent Erik Thorvaldsen (DK/NO)
Big Creek Slim og Kent Erik Thorvaldsen tar Dark Season Blues med tilbake til bluesens røtter. Danske Big Creek Slim har utviklet sin egen rå og ekte stil, dypt forankret i delta- og Chicago-blues med inspirasjon fra Muddy Waters, Howlin’ Wolf og John Lee Hooker. Sammen med totningen Kent Erik Thorvaldsen, kjent fra The Jelly Roll Men og Spellemann-nominerte Sugg!, blir dette et møte mellom klassisk sørstatsblues og norsk, primitiv Mississippi-inspirert nerve.
Slaptones (SE)
Slaptones samler Bondesson-familien igjen for et helt spesielt comeback under Dark Season Blues. Greta, Stella og Sunniva Bondesson er kjent fra Baskery, men startet karrieren sammen med far Janåke i rockabillybandet Slaptones allerede i 1999. Bandet spiller rock’n’roll og rhythm’n’blues slik det låt før The Beatles, med låter inspirert av blant andre Carl Perkins, Eddie Cochran, Muddy Waters og Otis Rush – men alltid med sitt eget uttrykk.
