Lokale stedsnavn i Longyearbyen

Jernsenga i adventdalen. Også kalt villa gjennomtrekk. 2 jernsenger og 1 ovn
Jernsenga - Villa Gjennomtrekk

Man skal ikke gjøre store stuntet i Longyearbyen før man får et kallenavn. Slik er det også med steder. Her er historien til noen av de lokale stedsnavnene.

[one_half]

Ahlmannkåken

Bolig 316. Den svenske glaciolog, geograf,
professor og ambassadør i Oslo, Hans Jakob
Konrad Wilhelmsson (W.son) Ahlmann (1889-
1974), satte bygningen opp på sørsiden av
Murchisonfjorden, midt imot Søre Russøy på
Nordaust landet, på Sveanorbasen sommeren
1931. SNSK kjøpte den og plasserte den hvor
den står i dag, nedenfor kirka.

Bedehuset

Vei 238/21. Ble bygget i 1990. Det noe firkantede
toetasjes huset med 13 hybler lå ganske
alene nede ved sjøen før de andre husene
kom til. Fikk navnet fordi noen mener det ser
ut som et bedehus.

Blåmyra

Vei 232. Ble påbegynt i 1990. De blåmalte
husene ligger delvis i myrlendt terreng.

Buret eller Jomfruburet

ble bygget i 1947 og ligger vis a vis Stormessa
i Nybyen, ovenfor den gang Formannsmessa.
Her var det hybler for kvinnelige messebetjenter.
Messa flyttet til Busen 1985 og
Buret ble et vanlig hybelhus.

Burmaveien

Den første Burmavei ble anlagt ca 1950. Den
nye Burmaveien ble anlagt i 1963 og ligger
delvis nedenfor den gamle. Burmaveien mellom
Burma og Kina fikk stor strategisk betydning
under annen verdenskrig. Derav navnet.

Busen

er en del av Lompensenteret som ble bygget i
1985. Britt Ohm vant konkurransen om navnet
på kafeen. Busen er som kjent hedersnavnet
på en gruvearbeider.

Cowboybyen

Vei 234. Fasaden på husene ligner på kulisser
til en cowboyfilm med sine små verandaer ved
inngangspartiet.

Funken

Egentlig Funksjonærmessa (FUM) ble bygget
i 1947 og var bolig for ugifte funksjonærer.
Guttene bodde til høyre når vi kom opp trappa
til andre etasje, og jentene til venstre. I første
etasje var det pingpong-rom (senere biljardrom),
peisestue, telefonboks, egen messe
med hvite duker, salong og VIP-avdeling for
SNSKs gjester.

Grønnbrakka

Ved den gamle taubanevinkelen ved nedgangen
til Melkeveien. Bygget ble først brukt som
boliger. I februar 1987 ble det gjort om til
pistolbane med finkaliber. Grovkalibret pistol
fra 1992.

Hiorthhamn eller Moskushamn

I 1918 ble stedet kalt Hiorthavn etter direktør Fredrik
Wilhelm Louis Hiorth. I 1933 ble navnet Hiorthavn
til Hiorthhamn iflg. en regel om at det
skal brukes nynorsk rettskriving så langt det
lar seg gjøre når det gjelder stedsnavn på
Svalbard. I 1938 ble Hiorthhamn døpt om til
Moskushamn fordi 17 moskuser ble satt i land
fra Grønland i 1929. Byttet tilbake til Hiorthamn i 2002.

Huset

er forkortelse for forsamlingshuset som ble
bygget i 1951 og ligger ved foten av veien til
Sverdrupbyen.

Indianerlandsbyen eller Spisshusene

Spisshusene i Longyearbyen. Også kalt Indianerlandsbyen

ble bygget i 1976. Feltet med like hus i Vei
230. Først ble de kalt Indianerlandsbyen på
grunn av de spisse takene. Ikke lenge etter
ble det til Spisshusene.

Kjelleren

Fra 1984-1992 var det polutsalg i kjelleren på
Funken.
Det ble kalt Kjelleren. Før 1987 kjøpte man ølkasser
i kjelleren på AMV (arbeidermesse
vest) i Sverdrupbyen. Det ble også kalt Kjelleren
– eller Ølkjelleren. Ølsalget ble flyttet til
butikken i Nybyen i 1987.

Lompen

Før 1985 lompet man (skiftet til/fra arbeidstøy)
forskjellige steder som i Maskinbrakka
på Skjæringa, på Funken og i Nybyen (hovedbadet).
Fra august 1985 lompet man i flerbrukssenteret
hvor man gikk ren inn på oversiden
av badet og i skittenlomp ut til bussen på
baksiden, og omvendt. Denne baddelen av
flerbrukssenteret, som også inneholdt vaskeri
og kontorer, fikk navnet Lompen etter en navnekonkurranse
som Judith Gylseth vant.

Løwøbroen

Fra NSB’s Sørlandsbane fikk ing. Fridtjof Løwø
i 1953 levert jernbanebroen som dannet kommunikasjon
mellom Gruve 1b og Gruve 4. Banen
var 17 meter over bakken. Kjørte stein fra Gruve
1b og over til andre siden av dalen i forbindelse
med planlegging av Gruve 4. Senere brukt til
kulltransport. Broen ble revet i 1981.

[/one_half]

[one_half_last]

Melkeveien

”Jernkumelk” (laget maskinelt av pulver) ble
laget i kjelleren på Stormessa til 1995. Man
kunne hente melk i spann forskjellige steder i
byen. I 1985 ble brødutsalg og all melkehenting
sentralisert til det nye flerbruksbygget.
Det ble sagt at sysselmannsfruen fikk for langt
å gå, så de måtte anlegge den såkalte Melkeveien
i 1985.

Perleporten

Et ras fra ”Vannledningsdalen” på Haugen ødela
broen over Hilmar Rekstensvei like ned for
Haugen i 1989. Da det allerede var laget en
parallellvei fra Haugen til sjøen, valgte man å
lage bare en gangbro over elven. Fordi man
var vant til å kjøre her, ble rekkverket markert
med mange reflekser i alle farger. De lyste
som perler på en snor i lyset fra bilene.

Provianten

Bygget i 1950. Ved kraftstasjonen i sjøområdet
lå proviantlageret med frysevarer, grønnsaker
og tørrproviant. Den gang fantes ikke ordinær
kolonialbutikk. Ut fra en oversiktsliste skrev
man en rekvisisjon som ble lagt i gule postkasser
rundt om i byen. Varene ble pakket og
kjørt til døren, og regningen trukket i lønnen.
Dette var kun for husstander med adgang til
kjøkken, og det var det stort sett familier som
hadde til å begynne med. I 1992 kom den nye
Svalbardbutikken i sentrum, og Provianten
sluttet med matsalg.

Reitgjerdet

Hybelhus 232/16 bygget i 1979. Oppkalt etter
asylet Reitgjerdet. Navnet var et lite spark
til de mange lærerne og statsansatte som
bodde der.

Rosekjelleren

Kjelleren i Murboligen mellom Funken og gamle
sykehuset som ble bygget i 1954 ble kalt Rosekjelleren.
Til begynnelsen på 80-tallet hadde
Funken egen messe for de ugifte funksjonærene
som bodde der.
De ugifte jentene (rosene) som jobbet på
kjøkkenet bodde i kjelleren på Murboligen.
Dermed Rosekjelleren. En annen forklaring er
at det var liv og røre der og ble sammenlignet
med Rosekjelleren i Oslo.

Russeboligen

228/9+11 ble bygget i 1975. Her bodde ansatte
i Aeroflot fra 1975 til 1991 da de hadde
fly til Longyearbyen hver onsdag.

Shang-Po-Lar

Fra Skjærtorsdag 1962 til 29/9-1984 ble det
arrangert Shang-Po-Lar aften med lokalt orkester
i Nysalen i Sverdrupbyen. På et bredt
bånd rundt veggene var det malt kinesiske
symboler, og eksotiske papirlamper var hengt
opp. Over scenen var det malt stjernehimmel.

Skjæringa

Fra kaifronten på gamlekaien gikk det trallespor
i flere retninger. For at det ikke skulle bli
så tungt for hestene laget de en grøft/skjæring
gjennom haugen omtrent der hvor sysselmannens
administrasjonsbygning ligger i dag.
Derav navnet Skjæringa.

Steintippdalen

Under oppfaringsarbeid i Gruve 2a ble det
tippet stein i Gruvedalen. Dermed navnet
Steintippdalen på folkemunne helt til man
begynte å planlegge beboelseshus her på
begynnelsen av 2000-tallet.

Stormessa

Arbeidermesse øst (AMØ) som ble bygget i
1948 i Nybyen blir kalt Stormessa. Her var det
plass til 550 mennesker ved langbord. 1600
m² fordelt på to etasjer. Senere ombygget og
hatt forskjellige funksjoner.

Sveaboligen

228/1-5, bygget på 70-tallet, ble kalt Sveaboligen
fordi hustypen skulle være prototype
på hus som var planlagt bygd i Svea den
gangen det var store planer for Svea.

Syndens

Hybelhus 220 ved Perleporten. Her var det liv
og røre.

Tarzanloftet

Treningsrom med apparater i annen etasje i
Lompensenteret som ble bygget i 1985.

Villa Gjennomtrekk eller Jernsenga

Sengene og ovnen som står på brinken inne i
Adventdalen.
En gruppe hadde vasket ned i Passhytta og
skiftet ut sengene og ovnen i 1961. De brente
alt søppelet på stedet, men stålsengene og
ovnen måtte kasseres i byen. På returen med
weasel fant Kristen Bøen ut de skulle dumpe
dem på brinken som et landemerke fordi man
trengte et landemerke akkurat der i dårlig
vær. Og slik ble Villa Gjennomtrekk til.
I de senere årene har bare navnet
Jernsenga blitt brukt.

Ørneredet

Ørneredet, også kalt Sneheim. Opprinnelig Hiorth-fjellgruva

Det offisielle navnet er Hiorth-fjellgruva,
men anlegget ble kalt Sneheim. I senere tid
også kalt Ørneredet.

[/one_half_last]

Kilde: Kari Holm