Longyearbyen Lokalstyre
Pb 350
9171 LONGYEARBYEN
Hjemmeside: www.lokalstyre.no
Telefon: 79022150
Telefax: 79022151
Longyearbyen lokalstyre ble opprettet 1. januar 2002.
Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen, samfunns- og arealplanlegging, økonomiplanlegging, næringsarbeid, statistikkproduksjon, utvikling og samordning av samfunnstjenester rettet mot barn, ungdom og voksne, barnevern, sosialrådgivning, ungdomsarbeid, barnehagetilbud og politisk sekretariat.
Historien om innføringen av lokaldemokrati
Allerede ved overtakelsen av suvereniteten over Svalbard i 1925 var det forslag om å gjøre Svalbard til en egen kommune eller et fylke. Dette ble imidlertid forkastet av Stortinget, som i stedet valgte en særegen administrativ ordning med en sysselmann, oppnevnt av Kongen, som regjeringens øverste representant.
Den gryende avspenningen fra slutten av 1960-tallet og samfunnsutviklingen i Longyearbyen innebar imidlertid nye og bedre forutsetninger for lokaldemokratisk innflytelse, og Det stedlige svalbardråd ble etablert ved kgl. res. av 6. august 1971. Rådet skulle være et rådgivende organ for den sentrale og lokale offentlige administrasjonen. Rådet kunne ta opp spørsmål som var av betydning for befolkningen på Svalbard. Utover på 1970-tallet engasjerte rådet seg sterkt i den lokale samfunnsutviklingen.
Spørsmålet om lokaldemokrati ble drøftet i St.meld.nr. 39 (1974-75) om Svalbard, men regjeringen konkluderte med at tiden fremdeles ikke var moden for å gjøre Svalbard til et eget fylke eller innføre kommunalt selvstyre.
Som en videreføring av Det stedlige svalbardråd ble Svalbardrådet opprettet ved kgl. res. av 12. august 1981. De sentrale myndighetenes holdning til lokaldemokrati endret seg imidlertid lite på 1980-tallet. I St.meld.nr. 40 (1985-86) om Svalbard ble det pekt på en rekke politiske, praktiske og økonomiske hindringer for utvikling av lokaldemokrati etter fastlandsmodellen.
Den raske utviklingen på Svalbard fra slutten av 1980-tallet aktualiserte spørsmålet om lokaldemokratisk innflytelse i Longyearbyen. I løpet av 1990-årene ble det foretatt flere utredninger av spørsmålet, og i 1995 ba Stortinget, ved behandling av Dokument 8:85 (1994-1995), regjeringen om å legge fram en modell for lokaldemokrati. Dette ble gjort i St.meld.nr. 9 (1999-2000) Svalbard, der det ble foreslått å innføre lokaldemokrati i Longyearbyen etter en egen modell, tilpasset de stedlige forholdene og den særskilte samfunnsstrukturen.
Som et resultat av dette kom Ot.prp.nr. 58 (2000-2001) Lov om endringer i svalbardloven m.m. (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen). I denne slås det fast at et nytt rettssubjekt, Longyearbyen lokalstyre, skal opprettes med virkning fra 01.01.2002. Samtidig ble Svalbardrådet avviklet.
Fra ‘company town’ til lokalstyre
I 1970-årene startet en utvikling i retning av å bygge opp et familiesamfunn i Longyearbyen. Åpningen av helårs flyplass i 1975 var et tidsskille, og lokal infrastruktur og tjenestetilbud ble utviklet og bedre tilpasset et familiesamfunn på linje med fastlandet. I 1976 kjøpte staten ut de private aksjonærene og gjorde Store Norske til et statlig aksjeselskap.
I Store Norskes styremøte 14. oktober 1988 ble Svalbard Samfunnsdrift AS etablert. Selskapets formål skulle være ‘å drive og videreutvikle de norske lokalsamfunn på Svalbard’. Selskapet var først et heleid datterselskap av Store Norske. Fra 1993 ble aksjene overtatt av staten ved Næringsdepartementet, som igjen overførte selskapets aksjer til Longyearbyen lokalstyre fra 1. januar 2002.
Organisasjon
Longyearbyen lokalstyre er organisert i en foretaksmodell der overordnede strategier, policyspørsmål, overordnet bestillerfunksjon og myndighetsutøvelse ivaretas av Longyearbyen lokalstyres administrasjon.
Driftsoppgaver utføres i tre kommunale foretak – Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF, Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF – og Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF.
Dagens organiseringen ble valgt ut fra at dette var den modellen som:
Best tilfredsstiller Longyearby-samfunnets demokratiske prinsipper og som best tilrettelegger for politisk-strategiske veivalg.
Best ivaretar kravene til effektiv drift og levering av tjenester til høy kvalitet, rett tid og riktig pris (høy brukertilfredshet)
Gir høyest effektivitet og minst byråkrati
Best ivaretar de menneskelige verdier som trivsel, læring, utviklingsmuligheter og kompetansemiljøer.
Best kan styrke lokalstyrets rolle og funksjon i lokaldemokratiet.
Longyearbyen lokalstyres administrasjon har ansvaret for å påse at politiske vedtak blir fulgt opp, og skal samtidig sikre at de saker som legges frem for politisk behandling er tilfredsstillende utredet. Administrasjonen er delegert myndighet til å ta avgjørelser i saker som ikke er av prinsipiell karakter.
Administrasjonen har ansvar for plan- og byggesaker, kart- og delingsforretninger, barnevern, skjenkebevillinger, oppfølging av «korkpengetildelinger», transportløyver, næringsmiddeltilsyn.
Administrasjonen skal sikre at Longyearbyen lokalstyre med foretak har en felles personal- og organisasjonspolitikk. Koordinering av budsjett- og økonomiplanprosesser, regnskaps- og lønnstjenester, IKT-tjenester, Info-torg og politisk sekretariat er også lagt til administrasjonen.
Oppvekstforetak KF har som formål å ivareta driften av oppvekstoppgavene i Longyearbyen. Foretaket har som følge av dette ansvaret for driften av Longyearbyen skole. Skolen innbefatter grunnskole, videregående avdeling, skolefritidsordning, kulturskoletilbud og norskopplæring for fremmedspråklige voksne og PPT tjeneste..
I tillegg har foretaket ansvaret for driften av Longyearbyens barnehager. Dette gjelder Longyearbyen barnehage, Kullungen barnehage og Polarflokken barnehage.
Kultur- og fritidsforetak KF har ansvaret for bibliotek, idretts- og svømmehall, nærmiljøanlegg, galleri, kunst- og håndverkssenter, ungdomsklubb, selvstyrt ungdomshus, samt kino. Hovedmålet er å være tilrettelegger for det frivillige kulturarbeidet og å utnytte ressursene slik at tilbudet favner så bredt som mulig i forhold til aldersgrupper, interesser og behov.
Rollen som tilrettelegger inkluderer også at kulturstaben tar egne initiativ til forskjellige kulturtiltak med hele befolkningen som målgruppe uavhengig av foreningstilhørighet. Foretaket har også egen driftstekniker med spisskompetanse på lyd og lys og stiller moderne utstyr til gratis disposisjon for det frivillige kulturlivet eller til kommersiell utleie.
Bydrift KF har som formål å drifte teknisk infrastruktur i Longyearbyen. De viktigste områdene er kraft- og varmeproduksjon/distribusjon, havnevirksomhet samt vann, avløp, renovasjon, vei, og brann og beredskap.
I tillegg driftes familieboliger, hybelhus og driftsbygninger. Har også ansvaret for brann og beredskap.
