Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter
Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger på øya Spitsbergen. Stedet har i overkant av 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten. Det er i overkant av 300 innbyggere, eller 16 % av befolkningen i Longyearbyen som er utenlandske statsborgere. Thailand, Sverige og Russland/Ukraina er de tre største utenlandske gruppene.
Longyearbyen ble opprettet i 1906
Longyearbyen ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear. Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.
Gruvebosetning
Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.
Lokalstyre
Longyearbyen er ingen kommune slik vi er kjent med fra fastlandet. I 2002 ble det imidlertid innført lokalstyre i Longyearbyen etter en egen modell. Det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre fikk overført myndighet til å ta seg av blant annet infrastrukturen, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Lokalstyrets myndighet gjelder innenfor Longyearbyen arealplanområde. Longyearbyen lokalstyre eier selskapet Bydrift Longyearbyen som drifter teknisk infrastruktur i Longyearbyen. Noen av de viktigste områdene er renovasjon, vei, vann og avløp.
Longyearbyen ligger i Longyeardalen
Longyearbyen ligger i Longyeardalen og på begge sider av Longyearelva som renner i nordøstlig retning tvers gjennom dalen og ut i Adventfjorden, en sidefjord til Isfjorden. Helt innerst i tettstedet ligger Sverdrupbyen og Nybyen på hver sine bredder. Lengre ut kommer Gamle Longyearbyen og bosetningene Haugen og Lia der sentrumsområdet ligger, også vis-à-vis hverandre. Sysselmannen og Telenor holder til på Skjæringa, like innenfor Sjøområdet som domineres av administrasjonsbygningen til Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Universitetssenteret på Svalbard AS.
Serveringssteder
Det er et stort utvalg av kafeer, puber og restauranter i Longyearbyen, hvor det tilbys alt fra enkle og rimelige retter til de mest utsøkte menyer, også med arktiske spesialiteter.
Shopping
I Longyearbyen er det små og store butikker som selger alt fra dagligvarer og fersk mat til sport og fritidsutstyr, gaver og suvenirer. Spesielt gunstige priser finnes på alkohol, tobakk og sport og fritidsutstyr.
I Longyearbyen Kunst- og Håndverkssenter, vil du finne flere små gallerier og boder som produserer og selger kunst og kunsthåndverk.
Svalbard er ikke underlagt toll- og momsregelverket. Dette innebærer at mange varer er rimeligere enn på fastlands-Norge. Andre varer, for eksempel frukt, grønnsaker og ferske varer kan bli dyrere som følge av høye fraktkostnader.
Lysforhold
I Longyearbyen er det midnattssol fra 19. april til 23. august og det er skumring og mørketid flere måneder i året. Polarnatt kalles det når det er fullstendig mørkt, og den varer i perioden fra 14. november til 29. januar.
* Gå ikke utenfor bebyggelsen uten våpen for isbjørnsikring. Anbefalte grenser er innover i Longyeardalen, ved veis ende i Nybyen/Huset, ved første hundegård på vei innover Adventdalen og ved flyplassen. På vinteren anbefales det ikke å gå lengre enn til Bykaia uten isbjørnsikring.
* Det er vanlig å ta av seg skoene inne, også i en del offentlige bygninger.
* Hold god avstand til reinsdyrene som gresser mellom hus og nær veier.
* Installasjoner etter tidligere tiders gruvedrift er fredete kulturminner, eksempelvis taubanebukker, gruveinnganger og bygninger.