Svalbard globale frøhvelv
Å sikre at det genetiske mangfoldet i verdens matplanter bevares for framtidige generasjoner er et viktig bidrag til kampen mot sult og fattigdom i utviklingslandene. Der har den største plantediversiteten sin opprinnelse, og der er behovet for matvaresikkerhet og videreutvikling av jordbruket prekært.
Svalbard Globale frøhvelv som er etablert i permafrosten inne i fjellene på Svalbard 
er konstruert for oppbevaring sikkerhetsduplikater av frø fra frøsamlinger over hele verden. Mange av disse samlingene finnes i utviklingsland. Dersom frø går tapt, for eksempel som følge av naturkatastrofer, krig eller simpelthen ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard.
Tap av biologisk mangfold er i dag en av de største utfordringene for miljø og bærekraftig utvikling. Mangfoldet av matplanter er stadig under press. Konsekvensen er et ikke-reversibelt tap av våre muligheter til å dyrke matplanter tilpasset klimaendringer, nye plantesykdommer og behovene til en voksende befolkning.
For å bidra til å sikre det eksisterende plantelivet mot ulike globale katastrofer som for eksempel atomulykker, plantesykdommer og andre større trusler som kan utrydde plantene, skal opptil fire millioner ulike frø lagres nede i permafrosten. Genbanker fra hele verden, rundt 1400 i tallet, vil bidra og sende duplikater av alle sine frø til Svalbard. Dermed vil frø fra hele planeten være sikret for fremtiden. Hvert land eier sitt eget genetiske materiale, men i tilfelle en internasjonal krisesituasjon kan det gjøres tilgjengelig for alle]. En kjølig temperatur vil roe utviklingen av frøene og konserverer dem i årevis. Dersom det er behov for det, kan frøene tines opp fra lagringstemperaturen på minus 18 grader og igjen spire. Pr. 2010 har frølagret rundet en halv million frøprøver
Svalbard Globale frøhvelv ligger omtrent 1 km i luftlinje fra Longyearbyen flyplass, og er i sin helhet et fjellanlegg sprengt inn i permafrosten (minus 3-4 grader Celsius). Anlegget er designet for en tilnærmet ”uendelig” levetid.
Frøhvelvet består av tre separate fjellhaller som hver har lagringskapasitet til 1,5 millioner frøprøver. Ved hjelp av eget, elektrisk maskineri drevet med strøm fra det lokale energiverket skal anlegget holde en konstant innetemperatur på minus 18 grader Celsius. Hallen rommer lagerreoler der de forhåndspakkede eksemplarene av matfrø fra depositørene (avgiverlandene) er plassert.
Frøhvelvet ble offisielt åpnet ved en seremoni 26. februar 2008, der bl.a Wangari Maathai, statsminister Jens Stoltenberg, EU-president José Manuel Barroso og 200 andre inviterte gjester var til stede.
Kunstutsmykning på Svalbard globale frøhvelv
Et kunstverk laget av Dyveke Sanne utsmykker 
inngangspartiet til Svalbard globale frøhvelv. Landbruks- og matdepartementet omtalte i en pressemelding i januar 2008 kunstverket slik: «Taket og deler av fronten i det synlige inngangspartiet er fylt med trekanter av høyreflekterende, syrefast stål i forskjellige størrelser. Sammen med andre lysbrytende elementer som dichroisk speilglass og prismer, vil disse kaste omgivelsene og lyset tilbake i alle retninger. Bygget vil reflektere sollys og lys, alt etter årstid og tid på døgnet. I mørketiden vil andre lyskilder overta. Lyset utgjør en komplementær størrelse til det mørke som er gravd ut i permafrosten innenfor, og vil være med å signalisere frøhvelvets posisjon til enhver tid.» Kunstprosjektet ble produsert og gjennomført av Kunst i offentlige rom (KORO).
Svalbardfrø i Svalbard Globale Frøhvelv
Klimaendring i kombinasjon med menneskelig aktivitet kan være en trussel mot den arktiske floraen. Målet med prosjektet er å sikre Norges arktiske flora og dets genetiske diversitet for fremtiden ved å lagre frø i Svalbard Globale frøvelv.
Målet for dette prosjektet var å samle inn frø av ca 100 arter inkludert de sjeldne artene som finnes i Isfjordområdet. Lagring av frø i Svalbard Globale Frøvelv er en mulig metode for sikring av genetisk diversitet for fremtiden for 69 av 113 undersøkte arter. Metoden fungerer for 8 av 21 undersøkte rødliste arter, mens man for de andre må finne alternative metoder for ex situ bevaring.
Et høydepunkt som kan trekkes frem fra rapporten er at polarnyresoleie (Ranuculus wilanderi), som er endemisk for Svalbard, spirte, og at islandsstarr (Carex kreusei), som kun er kjent fra 2 lokaliteter på Svalbard, hadde 67 % spiring.
[youtube height=»344″ width=»425″]http://www.youtube.com/watch?v=lXW_vzQppGI[/youtube]
